mandag 26. september 2011

Del 1: Norsk rock- og pophistorie sett fra Brattørkaia i Trondheim



Ett innblikk
Rockheim så dagens lys i august 2010, og er Norges offisielle nasjonale museum for norsk populærmusikk. Rockheims hovedoppgave er å samle inn, ivareta og fremstille et utvalg av norsk musikk og norske artister fra 1950-tallet og frem til i dag.




Struktur og målgruppe
Rockheim er stats- og kommunefinansiert, noe som betyr at museet får sin andel av pengene Kulturdepartementet årlig gir ut til museum og andre kulturelle instutisjoner. På grunn av lavere besøkstall og mindre virksomhet får Rockheim en mindre del av pakka enn mange andre kulturelle institusjoner. I følge Rockheim selv har de 17 faste ansatte i staben. Denne staben kan deles opp i to; nemlig ledelse og administrasjon, samt en fagstab. Administrasjonen innehar bla en direktør (i Petter Myhr) og en planleggingskonsulent. Innenfor fagstaben har de en hovedansvarlig for musikkbiblioteket, en kommunikasjonsansvarlig, en IKT/utviklingsansvarlig/utvikler samt en driftsleder. Videre har de opptil flere konservatorer, formidlere og to rock-historikere. Alt det disse overnevnte til daglig jobber for og med, blir vist fram til besøkende av omtrent 20 guider som jobber deltid.      Målgruppen kan så og si være alle som er interessert i kultur. Selv om Rockheim er et museum for rock og pop, er innholdet såpass generelt og ordinært at museet kan trekke til seg alle og enhver. Turister er en interessant gruppe for museet, i og med at Rockheim er plassert like ved kaia og Hurtigruta. På samme måte er studenter en interessant gruppe, fordi Rockheim ligger rett ved Handelshøyskolen BI, i tillegg til at et slikt kulturtilbud kan appelere til yngre mennesker på en bedre måte enn eksempelvis et vanlig museum. Videre kan selvfølgelig musikkelskere, rockere og likesinnede være en del av Rockheims målgruppe. Engasjement er et viktig stikkord for et sted som Rockheim, og disse musikkelskerne gir liv til dette engasjementet. 


Verdi, visjon og identitet
Som Norges offisielle museum for norsk populærmusikk, innehar Rockheim en spesiell posisjon. Den offisielle tittelen er museum, og det er i bunn og grunn det Rockheim er. Likevel er ikke Rockheim det man forbinder med et ordinært museum. Man finner ingen "kunst" i format av et maleri eller en krukke fra 1800-tallet. Kunsten Rockheim formidler ligger i artistene og musikken. Fra Prudence til Aha. Alf Prøysen til Jokke og Valentinerne. Disse og alle får besøkende oppleve gjennom store og visuelle redskaper, som musikkvideoer og lydavspillinger, fysiske artikler som møbler, innspillingsredskaper og ikke minst instrumenter fra tiårene musikken stammer fra. Den besøkende blir med det sugd inn i den historiske musikkverdenen på en god måte - en måte vedkommende styrer som en selv vil.
       Identitet og plassering er interessante aspekter for Rockheim, pga denne noe uvanlige posisjonen sin som musikkmuseum. Ut i fra det jeg selv har opplevd og erfart gjennom besøk, klarer de foreløpig denne balansen veldig godt, fordi de er veldig tydelig på at jobben deres er å samle inn, ivareta og formidle. Som et museum skal gjøre. Så lenge de fortsetter å formidle sin hovedoppgave og vise fram dette på lignende måter gjennom utstillinger og konserter,  ser jeg ingen grunn til at dette skal bli et vedvarende problem.


Konkurrenter
Rockheims konkurrenter kan praktisk talt være alle som tilbyr et kulturtilbud i Trondheim. Målgruppen er generell og stor, noe som resulterer i et vidt spekter av konkurrenter. Rockere kan dra heller dra på 3B, kjærestepar på kino og barnefamilier kan heller tilbringe tiden sin i Pirbadet. Konkurrentene kan altså være Trondheim Kino, Pirbadet, alle pub'er og restauranter, Rosenborg på Lerkendal, Bowling1, Vitenskapsmuseet... etc. Listen er lang.
       Jeg vil tro at Rockheims image i markedet er såpass bra og spennende at mange av konkurrentene er klar over at Rockheim kan stjele potensielle kunder fra dem. Rockheim er nytt, konseptet er unikt og tilbudet er definitivt noe annet enn hva man får på kino, på bowling eller i pirbadet. Utfordringen til Rockheim er imidlertid at mange besøkende kan føle at de har "sett alt" ved sitt første og eventuelle eneste besøk ved museet. Dette gjelder spesielt baseutstillingen i øverste etasje, som er lik fra mandag til søndag. Rockheim arrangerer derimot konserter og andre arrangementer, noe som kan være en god løsning på problemet, så lenge de holder seg innenfor sin posisjon som formidler av norsk populærmusikk.


Markedsføringstiltak og sosiale medier
Rockheims markedsføringstiltak har vært like mange som de har vært forskjellige. Alt fra konsertplakater rundt omkring i byen, til mediaomtale i Adresseavisen, VG og Dagbladet, og sosiale medier. Disse var mer utbredt i starten, da Rockheim skulle åpne. Meningen var naturligvis at folk skulle bli klar over at Rockheim eksisterte. Posisjonen som et musikkmuseum skapte nok blest i seg selv, og også det at kulturdepartementet sto bak - åpningen ble dekket av flere aviser og var et interessant tema for gud og hvermann. Selve bygget er et markedsføringstiltak i seg selv, fordi det skiller seg såpass ut i omgivelsene og fordi det lyser opp natten med sine uttaliige farger. Rockheims velkjente "Hall of Fame" var naturligvis også et markedsføringstiltak - et godt et sådan, fordi det skapte en til tider voldsom diskusjon og et voksende engasjement. Rockheim har gjort seg godt kjent gjennom medieomtalen dette førte til.
       Rockheim opplever imidlertid noen utfordringer i forhold til markedsføringstiltak. De får årlige penger fra kulturdepartementet, og får med det en fast inntekt fra staten, men de, som mange andre, ønsker seg en større del av kaka, og føler de får for lite. Sannheten er som sagt også at Rockheim faktisk får mindre enn mange andre. Dette gjør at museet ser mot mer kostnadseffektive midler å markedsføre seg på. Her kommer sosiale medier inn i bildet. Rockheim har allerede en Facebookside som omtrent 7500 personer liker, samt 2000 følgere på Twitter. Jeg synes de har vært flinke med å bruke disse sosiale mediene, både til å skape diskusjon og formidle informasjon rundt konserter og happenings. De sosiale mediene er en glimrende måte å nå både eksisterende og fremtidige kunder på. Skulle det være et problem, klarer Rockheim raskt å behandle skaden gjennom den direkte kontakten Facebook eller Twitter tilbyr. I tillegg er det som nevnt lett å skape blest og diskusjon.
       Rockheim bør i mine øyne ha mål om å bli enda bedre på å markedsføre seg gjennom de sosiale mediene. Facebook og Twitter er en god start - men det finnes flere måter og andre steder. De generelle målene for ethvert foretak er å øke inntekter og kjennskap, og for Rockheims del vil dette bety at de kan få en større del av Kulturdepartementets kake ved neste anledning.


Q: Hva er ditt syn på Rockheim? Hva er bra med det, og er det eventuelt noe du savner som hindrer at du vil besøke museet?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar