Del 4: Intern organisering og ressursbruk

Alle bedrifters tiltak krever ressurser. Dette gjelder selvfølgelig også for sosiale medier. I denne delen vil jeg fokusere på hvordan Rockheim bør fordele ressursene sine knyttet opp mot de sosiale mediene, basert på de tall og informasjon Rockheim selv har gitt oss.

Dagens struktur

For å gjenta meg selv fra del 1, har Rockheim i følge dem selv 17 faste ansatte i staben. Denne staben kan deles opp i to; nemlig ledelse og administrasjon, samt en fagstab. Administrasjonen innehar bla en direktør (i Petter Myhr) og en planleggingskonsulent. Innenfor fagstaben har de en hovedansvarlig for musikkbiblioteket, en kommunikasjonsansvarlig, en IKT/utviklingsansvarlig/utvikler samt en driftsleder. Videre har de opptil flere konservatorer, formidlere og to rock-historikere. Alt det disse overnevnte til daglig jobber for og med, blir vist fram til besøkende av omtrent 20 guider som jobber deltid. 

     Vi ser her altså at Rockheim har et bredt utvalg av ansatte. Utfordringen i forhold til tiltakene i sosiale medier er naturligvis at svært få av disse trolig knyttes tett opp mot denne satsningen. Direktøren vil alltid ha det overordnede ansvaret, og han vil derfor ha en nøkkeloppgave i forhold til å fordele ressursene til alle deler av bedriften. Gjør han oppgaven sin godt, fordeler han mest ressurser til de områdene som gir mest tilbake. Følger vi alle nye trender og forutsetninger gitt innenfor markedsføring, er det klart og tydelig at dette er sosiale medier. Fokuset på sosiale medier innad i Rockheim er trolig ikke så stort som det fortjener og skal være. Da vi tidligere i høst var på besøk i Rockheim for en innføring, fikk vi høre fra kommunikasjonsansvarlig Magne Gisvold at det stort sett var han som styrte innenfor alt som foregikk på sosiale medier, og at han bare utførte det han hadde tid til. Det meste av det som er blitt gjort til nå er positivt, og Magne har med det gjort en god jobb. Det virker som han sitter med en svært god kompetanse. Derfor er det dumt at han blir såpass alene, og at han ikke rekker å gjøre ting han kanskje ser for seg at vil fungere. Trolig er IKT/utvikling-utviklingsansvarlige også deltagende her, men to personer er likevel ikke nok. Trolig har vedkommende mer ansvar for utvikling på det mer datatekniske nivå også, og har dermed ikke så mye med selve innholdet i de sosiale mediene å gjøre.

     Når jeg med dette videre skal komme med anbefalinger, er de gitt på bakgrunn av den overnevnte informasjonen fra Rockheim. Jeg baserer altså anbefalingene mine på at satsningen innenfor sosiale medier kommer fra 1-2 personer.

Hvordan Rockheim bør organisere seg

Det er viktig å presisere at en forandring i ressursen og organisasjonsstrukturen ikke skal foregå i en stor skala i denne sammenhengen. Selv om sosiale medier inneholder tiltak som på lik linje med mye annet er tidskrevende, så vil de ikke kreve mange nye ansettelser eller sparking. Så drastisk er det ikke nødvendig å være. Rockheim har heller ikke all verdens økonomiske muskler, så for mange av slike foretak vil være dumt. Det handler om å benytte seg av den allerede eksisterende ressursen innad i Rockheim. Så, hva kan Rockheim gjøre for å få mest mulig ut av denne ressursen og på en bedre måte lykkes med sine tiltak i sosiale medier? I all hovedsak dreier det seg om følgende to punkter:

• Ansette enda en kommunikasjonsansvarlig
• Utvide arbeidsoppgavene til flere ansatte

Ansette enda en kommunikasjonsansvarlig

Magne har altså selv uttalt at mye av satsningen innenfor sosiale medier ligger på han, og at det er mye mer som kunne blitt gjort, bare forhindret at tiden ikke strekker til. Den beste løsningen på dette er i mine øyne å ansette en person til, slik at Magnes arbeidsoppgaver ikke blir for mye å bite over. Man kan eksempelvis kalle de to stillingene "Kommunikasjonsansvarlig" og "Kommunikasjonsansvarlig i sosiale medier". Hvilken av disse stillingene Magne skal fylle, ligger utenfor min kontroll. Det virker som han har mer enn nok kompetanse til å lykkes i begge, bare ikke på samme tid. 

Utvide arbeidsoppgavene til flere ansatte

Dersom man velger å ikke ansatte enda en kommunikasjonsansvarlig, er det naturlig å delegere noe av ansvaret på de andre ansatte. De andre ansatte sitter på mye kompetanse, og det som er så bra er at denne kompetansen er forskjellig. Den kan altså brukes til mye, på mange områder. De aller fleste i Rockheim vil jeg tro har en Facebook-profil, og de fleste har med det noe kunnskap om hvordan man oppdaterer status osv. Guidene som jobber på deltid er trolig i en såpass ung alder at de har stor kjennskap til de ulike sosiale mediene i hvert fall. 

     Det skal ikke være et problem å la en eller flere av guidene oppdatere Facebook- og Twitter-statusen med jevne mellomrom når det trengs, så lenge de får riktig opplæring og man passer på at de har de riktige holdningene i forhold til Rockheims verdier og væremåte. Det viktigste er uansett at en slik jobb bør gjøres av ansatte, ikke innleide konsulenter osv. Dette er nettopp fordi at Rockheims tilstedeværelse på de sosiale mediene skal være slik Rockheim ønsker å fremstå, og det vet de aller best selv. 

     Videre kan Rockheim benytte seg av kompetansen til eksempelvis de to rock-historikerne i de sosiale mediene. Disse kan enten skrive som Rockheim selv, eller få sine egne Rockheim-lignende brukere de kan logge på selv med. Eksempelvis "Rockhistoriker Per sier". Poenget er uansett at de skal bruke sin kunnskap til å gi Rockheims besøkende i de sosiale mediene en bredere opplevelse, som gir dybde. De skal føle at Rockheim innehar denne kunnskapen, de skal la seg imponere av det, og "Like" det. Dette kan forekomme på Facebook, i tillegg til at det kan opprettes en blogg som linkes opp til alle de andre sosiale mediene slik at alt holder sammen. Det skal her naturligvis blogges om interessante ting innenfor rockens historie; det historikerne vet. 
     Andre ansatte kan også brukes til dette. Direktøren kan også ha en blogg, hvor han eksempelvis forteller alle besøkende om det daglige livet på Rockheim - fra en direktørs ståsted. Mulighetene er mange.

Del 3: Tiltak og måltall

I dette innlegget vil jeg i all hovedsak fokusere på konkrete tiltak Rockheim kan gjøre for å utbedre sin satsning i sosiale medier. Først vil jeg ta for meg Rockheims eksisterende tiltak i sosiale medier i dag, for deretter å ta utgangspunkt i disse for å foreslå forbedringer. Videre vil jeg se på andre kanaler Rockheim ennå ikke er involvert i, og vurdere om disse kan være aktuelle. Alle forslag til utbedringer vil i all hovedsak være rettet mot målgruppen fra forrige blogginnlegg; elever/studenter.

     Måltall måler i hvor stor grad man har oppfyllt sine mål. Jeg vil med dette ta utgangspunkt i formålene fra forrige blogginnlegg og definere hvilke måltall jeg finner relevante for Rockheim og dens målgruppe.

Dagens tiltak

Facebook

Rockheims Facebookside har i skrivende stund 7874 medlemmer, noe som ikke er mye sett i forhold til antall innbyggere i Trondheim. Det er grunn til å tro at Rockheim har potensial til å få "Likes" fra besøkende fra andre byer også, for siden i seg selv er ganske god. Oppdateringene finner ved øyenmål sted et par ganger i uka, og de er relevante i forhold det Rockheim driver med på en daglig basis. Det linkes til arrangementer som skal holdes i eget bygg, de kommer med relevant stoff både før og etter konserter/happenings og kommenterer dagsaktuelle hendelser knyttet opp mot norsk musikk. Det kan se ut som Facebooksiden hovedsaklig er ment til å brukes til informasjonsformidling. Rockheim følger altså de viktigste prinsippene for å skape engasjement til sine besøkende her. I tillegg til å vise til diverse linker med egne innlegg på siden, har Rockheim valgt å ha link til både Twitter- og Flickr-siden sin på Facebook, noe som er en god idé. Dette gjør brukervennligheten større, og de besøkende kan lettere ta turen innom Rockheims andre hjem i sosiale medier.

     Det finnes dog rom for forbedringer også her. Rockheim er til stede med sine egne innlegg, men de mangler noe på å svare på mange av de besøkendes henvedelser, i tillegg til at de ikke følger opp sine egne innlegg, noe som kunne ført til en god diskusjon (=engasjement). De besøkende vil sette pris på å føle at de blir hørt eller at de får en god diskusjon med Rockheim og andre gjennom engasjement. Videre har jeg tatt turen innom noen av arrangementene Rockheim annonserer på egen side, og enkelte av disse har negativt innhold om Rockheim. Dette ser vi konkret på arrangementet "Endelig fredag fra Rockheim!!", hvor det er en som sier at han/hun vil ha minst mulig med Rockheim å gjøre. Her kunne og burde Rockheim vært inn med en gang, og spurt hva det er med stedet vedkommende ikke liker, eller bare legge seg langflat og si noe som "Vi håper du ombestemmer deg en gang i fremtiden da :-)". 

Twitter

Twitter er trolig den kanalen som på en best mulig måte lar Rockheim få prate med sine besøkende, og det er tydelig at Rockheim i en større grad prioriterer Twitter som en kanal for nettopp dette enn Facebook. De har også her linker til nyheter og arrangementer, men i en langt mindre grad enn på Facebook. Det kan se ut som om aktiviteten også her strekker seg til et par innlegg/svar i uka, noe som ikke er så aller verst. I tillegg har de lagt ut bilder, både fra arrangementer og div andre ting. I skrivende stund har Rockheim 2 272 følgere, og følger selv 1 972. Fordelen med Twitter er at Rockheim selv kan følge lignende foretak og bedrifter, og ta lærdom fra disse.

     På et sted som Twitter finnes det alltid forbedringer - i hvertfall om sammenligner Rockheim opp mot bedrifter som på en mer omfattende og bedre måte kommuniserer via kanalen. Twitter tilbyr diverse verktøy, som lar bedrifter, etc. spore ord og setninger som angår dem, som de ellers ikke ville fått tak i. Dersom Rockheim benytter seg av dette, vil de på en bedre måte kunne stoppe eller behandle negativ omtale. Om en tilfeldig person skriver "Hater Rockheim, skal aldri dra dit mer...", kan Rockheim henvende seg åpent til personen og spørre hva de kan gjøre for at vedkommende skal ta seg en tur. Dette må dog behandles forsiktig, for en slik henvendelse kan i verste fall føre til at vedkommende "hater" Rockheim enda mer. 

Flicr

Også på bildesiden Flickr er Rockheim tilstede. Her har de diverse album fra konserter, utstillinger, instrumenter og selve bygget i seg selv. Dette er et flott tiltak som gjør at besøkende får et visuelt innblikk i hvordan Rockheim ser ut, både innvendig og utenfra, og hvordan stemningen er på konserter/på utstilling. Som tidligere nevnt linker Rockheim denne siden opp mot Facebook, noe som også er et stort pluss. Å linke de sosiale plattformene sammen gjør at helheten Rockheim på nett blir bedre.

Rockheim.no

Hjemmesiden til Rockheim er flott, og har mye innhold - alt fra diverse info og arrangementer på hovedsiden, til et innblikk i scenen, hvor besøkende får se bilder og får informasjon om høytalere/lydnivå etc. Videre inneholder siden store og flotte foretak som Hall of Fame og Rockipedia. Hall of Fame er genialt, fordi det fører til ekstremt mye diskusjon og engasjement knyttet opp mot Rockheim. Dette har vi sett eksempler på i media, hvor "musikkeksperter" raser mot de nominerte/utvalgte. Rockipedia inneholder på sin side mye informasjon, og er en glimrende kanal for de som ønsker å lære mer om artister og instrumenter. 

Sosiale plattformer Rockheim ikke er involverte i

YouTube

YouTube er en plattform som passer perfekt for den målgruppen jeg mener Rockheim burde fokusere på; nemlig elever/studenter. YouTube har i over 5 år hatt en stadig økning av engasjement, både i forhold til egen utvikling og antall medlemmer/videoer. Man finner linker opp mot YouTube på samtlige sosiale plattformer ved enhver tid. I og med at Rockheim er et sted for musikk og moro, burde det å visualisere hva Rockheim har å by på gjennom YouTube være en god idè. 

     Før det første må Rockheim da opprette en egen bruker - eksempelvis "Rockheim". Videre bør de personalisere egen side på YouTube, med sin egen bakgrunn osv. Så kommer det mest utfordrende: hva skal Rockheim legge ut? Jo, en virtuell video hvor en person går rundt med kamera e.l. kan være aktuelt. Dette er for å på en enkel måte vise besøkende hvordan det ser ut der inne - uten å røpe for mye, selvfølgelig. Videre kan Rockheim intervjue artistene og andre kjendiser som er tilstede på de ulike konsertene, arrangementene, utstillingene, slik at de besøkende får et ekslusivt innblikk i hva artistene mener osv. Artister og kjendiser er i seg selv store trekkplastre for besøkende, også på de sosiale plattformene. 

     Dersom Rockheim skal ta den helt ut, og gjøre noe svært få andre har gjort, kan de følge eksempelet til Blendtec. Blendtec selger (selvsagt) blendere, og opplevde en stor oppsving i salg etter de la ut en rekke videoer på YouTube med spørsmålet Will it Blend?. I disse videoene tar de de mest absurde ting, og forsøker å blende dem for å se om det lar seg gjøre. Selve opplegget med videoen kan sees på som useriøst, men det fungerer fordi det skaper interesse, merkeoppmerksomhet og engasjement. I Rockheims tilfelle kan de gjøre noe lignende som å la en artist spille på diverse ting som egentlig ikke er instrument, for å høre om det blir musikk utav det. Eksempelvis: Lar det seg spille på?. Videre kan de eksempelvis utfordre kjendiser; trønderske i første omgang... til å spille sanger eller prøve instrumenter. Poenget er at det skal være så "sprøtt" at det skaper engasjement, for det er ting som dette som den yngre garde som elever/studenter linker og deler med hverandre via Facebook/Twitter etc. Dersom Rockheim klarer å bruke YouTube på en slik effektiv måte, vil de skape mer oppmerksomhet rundt seg selv, og trolig også få flere innad i målgruppen til å komme ned på museet.

TripAdvisor

Dette forslaget retter seg mer mot turister som en målgruppe, men jeg tenkte jeg burde nevne det likevel. Rockheim er ikke tilstede på TripAdvisor, som er et av de største sidene på nett for å anbefale restauranter, hoteller og div kulturtilbud i alle verdens byer. Jeg registrerer at Vitenskapsmuseet er tilstede her, og da er det ingen grunn for at Rockheim ikke burde være det, fordi det skaper oppmerksomhet, og besøkende kan komme med anbefalinger til andre om hva de mener om stedet osv. Forskning har vist at kunder stoler mer på "word of mouth" enn vanlig reklame.

Måltallene

La oss si at Rockheim setter seg følgende mål: 10 000 likes på Facebook og 4 000 følgere på Twitter innen 1 mnd. Disse målene vil være lette å måle, og vil ikke kreve noen ressurser annet ett 1min til å logge på nettstedet. Slike mål vil uansett være særdeles viktige dersom Rockheim ønsker å komme et sted med aktiviteten sin innad i de sosiale mediene, som ser ut til å ha stagnert noe. Et annet mål være å opprette en YouTube-kanal og fylle den med 5 videoer innen 1 mnd, og sette seg videre mål om å å få 10 000 visninger på hver av disse i løpet av måneden etter det. Rockheims selvvalgte mål var altså høyere besøkstall, høyere omsetning i butikk og at noe skal skje på Rockheim hver dag. Disse er som nevnt i flere forrige blogginnlegg veldig generelle, men går likevel på et vis innad i målgruppen elever/studenter. I de aller fleste tilfeller såpass flere "Likes" på Facebook, følgere på Twitter og antall visninger på videoene på YouTube føre til et høyere besøkstall, uansett om det er snakk om at det kommer fem flere besøkende eller 1000. Rockheim bør derfor sette seg et mer konkret tall som følge av disse tiltakene og målene i de sosiale mediene; eksempelvis 1000 flere besøkende i måneden. 

     For å sette det overordnede målet om at noe skal skje på Rockheim hver dag, kan Rockheim gjøre tingene i YouTube-videoene til live på selve museet, eller love at de første 100 som liker et innlegg på Facebook får en gratis ting i butikken på en gitt dag, eller at de generelt får noe godt utav det - at de vinner noe.

     

Del 2: Valg av målgruppe for Rockheim

Alle bedrifter, organisasjoner og foretak trenger en målgruppe å rette fremdriften, ideene, målene, verdiene sine i mot. I følge den velkjente markedsføreren Philip Kotler kan en målgruppe defineres som en spesifikk gruppe av mennesker, innenfor det utvalgte markedet, som man retter markedsføringsbudskapet sitt mot. Rockheim har selv uttalt hva sine målgrupper er, og jeg vil i

all hovedsak fokusere på ett eller flere av disse.


Rockheims selvutnevnte målgrupper

• Skole
• Turister
• Forskning
•  “Alle”

“Alle” vil naturligvis i denne sammenheng bli et altfor vidt begrep, og vil derfor ikke fungere som en fullgod målgruppe. Likevel er Rockheim et museum som i prinsippet skal være for alle, på lik linje med andre kulturelle tilbud om eksempelvis kino. Fordi Rockheim med det aldri må glemme “alle”, vil jeg derfor ikke helt se bort i fra dette, men hovedfokuset vil heller i større grad rette seg mot skole, som jeg mener er det mest naturlige valget av målgruppe. Dette er fordi skoler kan arrangere utfarter til Rockheim, og fordi Rockheim rent visuelt og med sitt ytre kan appelere til yngre mennesker. Videre er yngre mennesker generelt en fin gruppe å rette seg mot, fordi det vil høste frukter ikke bare nå, men også i fremtiden dersom forholdet mellom Rockheim og skolene blir godt.     Turister kan på mange måter fungere godt som en målgruppe, og passer godt i og med at Hurtigruta går i land like ved Rockheim. Likevel er turister “ustabile”, i form av at de er interessert i hele byen, og derfor vil de trolig ikke tilbringe hele sin tid utenfor bykjernen. Forskning er i kontrast til “alle” et altfor snevert begrep, og bør prioriteres lite i forhold til andre, og mer spennende målgrupper.

The Social Technographics Profile

Charlene Li og Josh Bernoff gjør i boka Groundswell rede for prinsippet med The Social Technographics Profile. Dette prinsippet baserer seg i all hovedsak på å gruppere menneskene i målgruppen etter hvor mye de deltar i i aktivitetene. Med dette vil man altså gjennom prinsippet få en oversikt over hva menneskene i målgruppen gjør, og til hvilken grad de gjør det de gjør.

Vi ser her at nivåene i The Social Technographics Profile er visualisert via en stige. Denne rangstigen viser følgende grupper av deltagere:

Creators. Disse skaperne er de som bidrar mest på nettet, i form av at de kan skrive blogger, lage og legge ut videoer på YouTube, laste opp egen musikk på MySpace eller skrive egne artikler og redigere innhold på eksempelvis Wikipedia. I følge Groundswell lå prosentandelen innefor denne gruppen på 14% av Europas nettbrukere i 2010.   

Conversationalists. Disse kan oversettes til  “samtalere”, og de nettbrukere som bruker sin tid på å skrive statusoppdateringer på Facebook og Twitter. Disse nettbrukerne kan være like aktive i form av hyppighet som skaperne, men de bruker tiden sin på å snakke, både på de overnevnte sosiale mediene samt kommentarerer på blogger og div diskusjoner.

Critics. Disse kritikerne er i likhet med samtalerne glade i å diskutere og snakke, men hyppigheten er her lavere. I tillegg kjennetegnes disse ved at de responderer på hva andre skriver og lager, fremfor å produsere noe selv.

Collectors. Rollen samlerne spiller er at de lagrer diverse innhold fra nettet, enten det er snakk om linker eller RSS feeds. Samlerne abbonerer gjerne på det skaperne og samtalerne produserer.

Joiners. Joinere er de som lager seg bruker på div nettsamfunn, fordi venner og kjente oppholder seg der. De søker i all hovedsak underholdning og sosialisering.

Spectators. Tilskuerne konsumerer alt hva de andre produserer, enten det er snakk om videoer, blogger, podcaster eller forum. Deltar ikke selv. Denne gruppen inneholder den største delen av nettbrukere, med 54% av Europas nettbrukere i 2010.

Inaktive. Denne gruppen minsker fra år til år, og kjennetegnes av å ikke bruke sosiale medier, fordi de bla ikke ser nytteverdien, eller fordi de er for travle eller uinteresserte. Selv om de ikke deltar i dag, er de potensielle deltagerne i fremtiden.

Rockeims målgruppe innenfor prinsippet

I prinsippet er skole alt fra barneskole til høgskoler og universitet, og for å med flest mulig bør Rockheim fokusere på alle disse elevene og studenteme.

Det som generelt kjennetegner yngre mennesker, er at de er den andelen av befolkningen som bruker internett mest. De har altså den største prosenten av deltagelse, og vil derfor trolig ha en mindre del “inaktive” enn hva eksempelvis turister vil ha. Prosentandelen for disse yngre vil altså være lavere enn gjennomsnittet for “inaktive”. I motsatt ende vil trolig andelen av skapere være mer utbredt hos yngre, og derfor ligge over det generelle gjennomsnittet. Vi har i de siste år sett mange eksempler på unge bloggere som har gjort seg bemerket, og disse er i høy grad skapere. Steder som YouTube et fast innslag av trofaste, yngre brukere, og det er stor grunn til å tro at disse utgjør en veldig stor del av skaperandelen på nettstedet.

            Videre vil “joinere” og “tilskuere” utgjøre en stor andel av yngre menneskers nettbruk, fordi det er ikke alle som har det samme behovet for å uttrykke seg gjennom å skape ting på nettet. Disse vil i stetedet bruke nettet for underholdning og sosialisering. Det er grunn til å tro at størsteparten av de yngre nettbrukere også havner innenfor disse to.

Motivasjon og typer medier

Fenomenene med å uttrykke seg gjennom musikk, bilder og video sier mye hva som motiverer denne målgruppen til deltagelse i sosiale medier. Kommende artister, fotografer og videolagere går på skole, og disse skaperne kan se mulighetene innenfor sosiale medier som en inngangsbillett til å bli det de drømmer om å bli. Videre kommer man ikke utenom at sosiale medier og ikke minst Facebook er en trend, og yngre mennesker har lettere for å la seg rive med trender enn eldre. Det betyr med andre ord at ikke alle yngre nettbrukere har en spesiell motivasjon ved å delta i sosiale medier, men at de blir “joinere” og “tilskuere” eller mer, fordi alle andre er medlem og det er bare sånn det skal være. YouTube er en lett tilgjengelig måte for underholdning, på samme måte som Facebook og Twitter er for sosialisering, og disse punktene appelerer til yngre mennesker generelt. Det er derfor ingen tilfeldighet at disse sosiale mediene er de mest brukte for denne målgruppen, og igjen grunnen til at internett som hovedmedie er det mediet målgruppen bruker mest tid på.

Rockheims mål

Rockheim har selv nevnt følgende mål:

• Høyere besøkstall
•  Høyere omsetning i (suvenir)butikk
• At NOE skal skje på Rockheim hver dag

Dersom vi skal knytte disse opp mot målgruppa “skole”, ser vi at det er en sammenheng på det generelle stadiet. Dersom flere elever/studenter kommer, vil besøkstallet bli høyere og omsetningen i butikken vil gå opp. Det at noe skal skje på Rockheim hver dag, er derimot et mål Rockheim har satt for seg selv, og det er derfor ikke spesielt relevant opp mot målgruppa. Det man derimot kan legge i det, er at Rockheim bør tilpasse disse aktivitene som skal skje hver dag og rette de mot et yngre publikum. Dersom de klarer det på en tilfredstillende måte, kan det bety at flere elever/studenter vil komme.


Groundswell - deltagelse i sosiale medier
Groundswell nevner fem formål for bedrifter og organisasjoners deltagelse i sosiale medier, og for Rockheim vil det være relevant å velge de formålene som best knyttes opp mot målgruppa "skole". 
Disse fem formålene er som følger:

1. Lytte
2. Snakke
3. Forsterke
4. Støtte
5. Omfavne

1. Lytte
Formålet med lytting er som navnet tilsier; man lytter og observerer hva kundene sier seg i mellom. Dette formålet er mindre effektivt, fordi det er enveis og baserer seg for mye på observering. Lite aktuelt for Rockheim og målgruppa.


2.Snakke
Gjennom snakking er man i kontakt med kundene sine. Rockheim vil her altså være en deltagende part, og forsøke å stimulere til en god dialog mellom seg og sine besøkende. Dette formålet vil være mer effektivt for Rockheim, fordi Rockheim da på en lett og god måte kan svar på eventuelle spørsmål, løse problemer og oppfordre til sunn og god diskusjon. Dette punktet er Rockheim gode på allerede, hvor vi både på Facebook og Twitter ser at museet har en aktiv profil, som både kommer med oppdateringer selv, og svarer på/diskuterer med besøkende og andre som "liker" Rockheim-siden. For å få tak i  de yngre nettbrukerne fra målgruppa "skole" bør trolig Rockheim på Facebook, Twitter og hjemmesiden sin spesialisere enkelte deler av innholdet sitt, slik at det appelerer mer mot den yngre garde. Dersom man kjører en storkampanje mot målgruppa "skole", kan dette resultere i en "Ketsjup-effekt" som smitter over på alle deler hvor Rockheims kunder befinner seg. Dersom man får flere besøkende på museet, kan dette føre til større deltagelse i sosiale medier. Og vice versa føre til flere besøkende på museet, dersom deltagelsen i de sosiale medier gjøres riktig opp mot de yngre. Snakking er derfor et godt og aktuelt formål for Rockheim for å nå målgruppa si.


3. Forsterke
Prinsippet med forsterking går ut på å legge til rette for at kundene kan selge til hverandre, noe som altså kan relateres til salg. I Rockheims tilfelle kan dette dreie seg om å la kundene få snakke fritt seg i mellom i de sosiale mediene, slik at de anbefaler hverandre et besøk eller div kjøp i suvenirbutikken. Dette kan være en effektiv måte å nå ut til målgruppa på, men bare dersom det på en riktig måte legges til rette for at elevene/studentene kan snakke med og komme med anbefalinger til hverandre.


4. Støtte
Støtte sees i sammenheng med kundeservice, og legger i bunn og grunn til rette for at kundene kan hjelpe hverandre. Vi ser eksempler på slike funksjoner i diverse forum, som bedriftene selv har opprettet. I disse forumene blir kunder av denne bedriften medlemmer, og her kan de hjelpe hverandre med spørsmål og dele erfaringer. Mac- og Windows-forum er gode eksempler på dette. For Rockheims del er dette et mindre aktuelt formål, fordi bruken av produktet (besøk i museum, kjøpe ting i suvenirbutikk) ikke trenger en slik oppfølging.


5. Omfavne
Prinsippet med omfavning handler mye om produktutvikling. Hovedsaklig går det ut på å hjelpe kundene til å samarbeide med hverandre, for at de sammen skal kunne komme opp med måter å forbedre produkter og tjenester knyttet til bedriften. For Rockheims vedkommende kan dette sees i sammenheng med punkt 2 og 3, fordi "veggen" på Facebook, Twitter i seg selv, samt lignende funksjoner på hjemmesiden er nyttige redskaper for å få kunder til å foreslår forbedringer. For Rockheims målgruppe "skoler" har den ingen spesiell referans, utenom at Rockheim direkte kunne henvendt seg til sine allerede yngre besøkende, og spurt hva de bør gjøre for å bli mer populær og interessant for den målgruppa. Dette er en gratis og effektiv måte å få verdifull informasjon fra kundene på.

Del 1: Norsk rock- og pophistorie sett fra Brattørkaia i Trondheim

Ett innblikk

Rockheim så dagens lys i august 2010, og er Norges offisielle nasjonale museum for norsk populærmusikk. Rockheims hovedoppgave er å samle inn, ivareta og fremstille et utvalg av norsk musikk og norske artister fra 1950-tallet og frem til i dag.




Struktur og målgruppe
Rockheim er stats- og kommunefinansiert, noe som betyr at museet får sin andel av pengene Kulturdepartementet årlig gir ut til museum og andre kulturelle instutisjoner. På grunn av lavere besøkstall og mindre virksomhet får Rockheim en mindre del av pakka enn mange andre kulturelle institusjoner. I følge Rockheim selv har de 17 faste ansatte i staben. Denne staben kan deles opp i to; nemlig ledelse og administrasjon, samt en fagstab. Administrasjonen innehar bla en direktør (i Petter Myhr) og en planleggingskonsulent. Innenfor fagstaben har de en hovedansvarlig for musikkbiblioteket, en kommunikasjonsansvarlig, en IKT/utviklingsansvarlig/utvikler samt en driftsleder. Videre har de opptil flere konservatorer, formidlere og to rock-historikere. Alt det disse overnevnte til daglig jobber for og med, blir vist fram til besøkende av omtrent 20 guider som jobber deltid.      Målgruppen kan så og si være alle som er interessert i kultur. Selv om Rockheim er et museum for rock og pop, er innholdet såpass generelt og ordinært at museet kan trekke til seg alle og enhver. Turister er en interessant gruppe for museet, i og med at Rockheim er plassert like ved kaia og Hurtigruta. På samme måte er studenter en interessant gruppe, fordi Rockheim ligger rett ved Handelshøyskolen BI, i tillegg til at et slikt kulturtilbud kan appelere til yngre mennesker på en bedre måte enn eksempelvis et vanlig museum. Videre kan selvfølgelig musikkelskere, rockere og likesinnede være en del av Rockheims målgruppe. Engasjement er et viktig stikkord for et sted som Rockheim, og disse musikkelskerne gir liv til dette engasjementet. 

Verdi, visjon og identitet
Som Norges offisielle museum for norsk populærmusikk, innehar Rockheim en spesiell posisjon. Den offisielle tittelen er museum, og det er i bunn og grunn det Rockheim er. Likevel er ikke Rockheim det man forbinder med et ordinært museum. Man finner ingen "kunst" i format av et maleri eller en krukke fra 1800-tallet. Kunsten Rockheim formidler ligger i artistene og musikken. Fra Prudence til Aha. Alf Prøysen til Jokke og Valentinerne. Disse og alle får besøkende oppleve gjennom store og visuelle redskaper, som musikkvideoer og lydavspillinger, fysiske artikler som møbler, innspillingsredskaper og ikke minst instrumenter fra tiårene musikken stammer fra. Den besøkende blir med det sugd inn i den historiske musikkverdenen på en god måte - en måte vedkommende styrer som en selv vil.
       Identitet og plassering er interessante aspekter for Rockheim, pga denne noe uvanlige posisjonen sin som musikkmuseum. Ut i fra det jeg selv har opplevd og erfart gjennom besøk, klarer de foreløpig denne balansen veldig godt, fordi de er veldig tydelig på at jobben deres er å samle inn, ivareta og formidle. Som et museum skal gjøre. Så lenge de fortsetter å formidle sin hovedoppgave og vise fram dette på lignende måter gjennom utstillinger og konserter,  ser jeg ingen grunn til at dette skal bli et vedvarende problem.


Konkurrenter
Rockheims konkurrenter kan praktisk talt være alle som tilbyr et kulturtilbud i Trondheim. Målgruppen er generell og stor, noe som resulterer i et vidt spekter av konkurrenter. Rockere kan dra heller dra på 3B, kjærestepar på kino og barnefamilier kan heller tilbringe tiden sin i Pirbadet. Konkurrentene kan altså være Trondheim Kino, Pirbadet, alle pub'er og restauranter, Rosenborg på Lerkendal, Bowling1, Vitenskapsmuseet... etc. Listen er lang.
       Jeg vil tro at Rockheims image i markedet er såpass bra og spennende at mange av konkurrentene er klar over at Rockheim kan stjele potensielle kunder fra dem. Rockheim er nytt, konseptet er unikt og tilbudet er definitivt noe annet enn hva man får på kino, på bowling eller i pirbadet. Utfordringen til Rockheim er imidlertid at mange besøkende kan føle at de har "sett alt" ved sitt første og eventuelle eneste besøk ved museet. Dette gjelder spesielt baseutstillingen i øverste etasje, som er lik fra mandag til søndag. Rockheim arrangerer derimot konserter og andre arrangementer, noe som kan være en god løsning på problemet, så lenge de holder seg innenfor sin posisjon som formidler av norsk populærmusikk.


Markedsføringstiltak og sosiale medier
Rockheims markedsføringstiltak har vært like mange som de har vært forskjellige. Alt fra konsertplakater rundt omkring i byen, til mediaomtale i Adresseavisen, VG og Dagbladet, og sosiale medier. Disse var mer utbredt i starten, da Rockheim skulle åpne. Meningen var naturligvis at folk skulle bli klar over at Rockheim eksisterte. Posisjonen som et musikkmuseum skapte nok blest i seg selv, og også det at kulturdepartementet sto bak - åpningen ble dekket av flere aviser og var et interessant tema for gud og hvermann. Selve bygget er et markedsføringstiltak i seg selv, fordi det skiller seg såpass ut i omgivelsene og fordi det lyser opp natten med sine uttaliige farger. Rockheims velkjente "Hall of Fame" var naturligvis også et markedsføringstiltak - et godt et sådan, fordi det skapte en til tider voldsom diskusjon og et voksende engasjement. Rockheim har gjort seg godt kjent gjennom medieomtalen dette førte til.
       Rockheim opplever imidlertid noen utfordringer i forhold til markedsføringstiltak. De får årlige penger fra kulturdepartementet, og får med det en fast inntekt fra staten, men de, som mange andre, ønsker seg en større del av kaka, og føler de får for lite. Sannheten er som sagt også at Rockheim faktisk får mindre enn mange andre. Dette gjør at museet ser mot mer kostnadseffektive midler å markedsføre seg på. Her kommer sosiale medier inn i bildet. Rockheim har allerede en Facebookside som omtrent 7500 personer liker, samt 2000 følgere på Twitter. Jeg synes de har vært flinke med å bruke disse sosiale mediene, både til å skape diskusjon og formidle informasjon rundt konserter og happenings. De sosiale mediene er en glimrende måte å nå både eksisterende og fremtidige kunder på. Skulle det være et problem, klarer Rockheim raskt å behandle skaden gjennom den direkte kontakten Facebook eller Twitter tilbyr. I tillegg er det som nevnt lett å skape blest og diskusjon.
       Rockheim bør i mine øyne ha mål om å bli enda bedre på å markedsføre seg gjennom de sosiale mediene. Facebook og Twitter er en god start - men det finnes flere måter og andre steder. De generelle målene for ethvert foretak er å øke inntekter og kjennskap, og for Rockheims del vil dette bety at de kan få en større del av Kulturdepartementets kake ved neste anledning.


Q: Hva er ditt syn på Rockheim? Hva er bra med det, og er det eventuelt noe du savner som hindrer at du vil besøke museet?